Forfattere opplever det. Studenter som skriver bacheloroppgave får det. Mastergradsstudenter blir hardt rammet. Jeg kaller det manus-allergi. Det oppstår når du har arbeidet lenge med en tekst. Til slutt orker du ikke rører den. Du blir trøtt og sur bare du tenker på manuset. Akkurat nå er jeg ferdig med min tiende bok, og allergien blir ikke bedre. For meg var det verst med den første boka, og den tiende.

Allergien kan medføre at boka blir lagt bort for alltid. Kanskje det er bra, fordi boka ikke var god nok? For min egen del har mine beste bøker medført mest allergi. Erfaringen er at dess lenger jeg arbeider med teksten, dess verre allergi. Det bør bety at rask bokprosess er å anbefale? Kanskje, men lange prosesser har fordelen med at budskapet modner mer. Hva er dine erfaringer?