Hvis du klarer å gjøre boka kjent, har du et stort potensial til å påvirke folk. Her er en artikkel skrevet at forfatter James Clear, om hvorfor og hvordan folk skifter mening.
Økonomen J.K. Galbraith skrev en gang: “Står man overfor et valg mellom å endre mening – eller bevise at det ikke er nødvendig å gjøre det, blir nesten alle opptatt med beviset.”
Leo Tolstoy var enda dristigere: “De vanskeligste tema kan forklares for den mest langsomme mannen hvis han ikke allerede har dannet seg noen idé om dem; men det enkleste tema kan ikke gjøres tydelig for den mest intelligente mann hvis han er fast overbevist om at han allerede, uten en skygge av tvil, vet hva som ligger foran.”
Hvorfor endrer ikke fakta oss? Og hvorfor skulle noen fortsette å tro på en falsk eller unøyaktig idé? Hvordan tjener slik tankegang oss?
Logikken til falsk tro
Mennesker trenger et ganske nøyaktig syn på verden for å overleve. Hvis virkelighetsmodellen din er veldig forskjellig fra den faktiske verden, så sliter du med å gjøre fornuftige handlinger hver dag.
Sannhet og nøyaktighet er imidlertid ikke de eneste tingene som betyr noe for menneskesinnet. Mennesker ser også ut til å ha et dypt ønske om å høre til.
I Atomic Habits skrev jeg: «Mennesker er flokkdyr. Vi ønsker å passe inn, knytte bånd med andre og nyte respekt fra våre jevnaldrende. Slikt er avgjørende for vår overlevelse. I det meste av vår evolusjonære historie levde våre forfedre i flokk. Å bli skilt fra flokken – eller enda verre, å bli kastet ut – var en dødsdom.»
Å forstå sannheten i en situasjon er viktig, men det er også å forbli en del av en flokken. Selv om disse to ønskene ofte fungerer godt sammen, kommer de av og til i konflikt.
I mange tilfeller er sosial tilknytning faktisk mer nyttig for ditt daglige liv enn å forstå sannheten om et faktum eller en idé. Harvard-psykologen Steven Pinker sier det på denne måten: “Folk blir omfavnet eller fordømt i henhold til deres tro, så en funksjon av sinnet kan være å ha tro som gir trosinnehaveren det største antallet allierte, beskyttere eller disipler, heller enn tro som mest sannsynlig er sann.”
Vi tror ikke alltid på ting fordi de er riktige. Noen ganger tror vi på ting fordi de får oss til å se bra ut for menneskene vi bryr oss om.
Jeg syntes Kevin Simler sa det bra da han skrev: “Hvis en hjerne forventer at den vil bli belønnet for å ta i bruk en bestemt tro, er den veldig glad for å gjøre det, og bryr seg ikke så mye om hvor belønningen kommer fra – om den er pragmatisk (bedre resultater som følge av bedre beslutninger), sosialt (bedre behandling fra jevnaldrende), eller en blanding av de to.»
Falske oppfatninger kan være nyttige i sosial forstand selv om de ikke er nyttige i saklig forstand. I mangel av en bedre setning kan vi kalle denne tilnærmingen: “faktisk falsk, men sosialt nøyaktig.” Når vi skal velge mellom de to, velger folk ofte venner og familie fremfor fakta.
Denne innsikten forklarer ikke bare hvorfor vi noen ganger holder munn under middagsselskap eller ser den andre veien når foreldrene våre sier noe støtende, men avslører også en bedre måte å få andre til å ombestemme seg på.
Fakta endrer ikke folks oppfatninger. Vennskap gjør det
Å overbevise noen om å ombestemme seg er egentlig prosessen med å overbevise dem om å endre flokk. Hvis de forlater sin tro, risikerer de å miste sosiale bånd. Du kan ikke forvente at noen skal ombestemme seg hvis du tar bort fellesskapet deres også. Du må gi dem et sted å gå. Ingen vil ha deres verdensbilde revet i stykker hvis ensomhet er resultatet.
Måten å endre folks sinn på er å bli venner med dem, integrere dem i stammen din, bringe dem inn i kretsen din. Nå kan de endre tro uten risiko for å bli forlatt sosialt.
Før vi går videre i artikkelen, vil bokarbeid si at dette minner om noe den prisbelønte forfatteren Richard Powers sa:
“De beste argumentene i verden vil ikke forandre en eneste persons mening. Det eneste som kan gjøre det er en god historie.”
Selvfølgelig er dette satt på spissen. Men les resten av artikkelen til James Clear – om hvordan du som forfatter og skribent kan få folk til å endre mening. For å ta et sentralt utdrag:
Books resolve this tension. With a book, the conversation takes place inside someone’s head and without the risk of being judged by others. It’s easier to be open-minded when you aren’t feeling defensive.
