En god bok kan være så mangt, og avhenger helt på målgruppen. Det er mye enklere å definere hva som er en dårlig bok. De dårligste bøkene er fulle av skrivefeil, logiske brister, språket henger ikke sammen eller teksten gjentar seg selv. Tingen er at mange manusutkast har slike problemer i starten, ingen skriver perfekt fra første side. Forfatteren ser seg ofte blind på teksten, og det er vanskelig å rette på dårlige formuleringer eller avsnitt. Løsningen er å benytte redaktør og korrekturleser. En god redaktør vil peke på spesifikke deler av teksten som er kjedelige, ord og avsnitt som bør fjernes og foreslå forbedringer. Logikken i teksten er gjerne åpenbar i forfatterens hode, men den kommer ikke alltid klart fram på papiret. En god redaktør vil rette på logikken eller komme med forslag som hever kvaliteten.

Den sikreste veien til en dårlig bok er å droppe redaktør og korrekturleser. Selv de beste forfatterne benytter redaktør. Dessverre er det tydelig når folk utgir bøker som ikke har vært gjennomgått av redaktør, eller folk med tilsvarende kompetanse. Det blir litt som om Anne Ragde skulle utgi første eller andreutkast på sin neste bok. Jeg er sikker på at den teksten er rotete og i beste fall middels god.

En redaktør er likevel ingen garanti for en super bok. Men en redaktør vil minimere risikoen for en dårlig bok.

Dessverre finnes det en del redaktører som ikke holder godt nok nivå, selv i store forlag. Jeg mener at Dag Solstad (hans forrige bok) og Gerd Liv Valla har vært uheldige med redaktørene sine. Solstad sin redaktør burde kuttet ned mer av teksten, eller bare sagt at dette går ikke an å utgi. Valla sin redaktør burde vernet Valla mer mot seg selv. Hun fremstår som en bitter heks, og det var vel ikke meningen med boka? (forbehold: det er  mulig at redaktørene prøvde, men ble overkjørt)