I forrige nummer av Bok og Samfunn er det en artikkel om selvpublisering. Den inneholder en rekke påstander som jeg vil avklare her, basert på mine erfaringer med selvpublisering og etablerte forlag.
Det er vanskeligere å få en grundig redaksjonell gjennomgang av teksten uten forlag.
Fakta: Både på våre nettsider, og sikkert på google, er det enkelt å finne dyktige folk. Vi lever i en dataalder nå. Våre folk rangert med stjerner på facebook. Det er ikke de som arbeider i et forlag.
En selvpubliserende løper mye større økonomisk risiko enn en forfatter antatt av forlag.
Fakta: Den økonomiske risikoen varierer typisk mellom 20 000 og 90 000, avhengig av hvor påkostet boken er, og hvor stort opplag du trykker.
Du vil vanligvis selge færre bøker på eget forlag. Men med tanke på inntekter vil du på etablert forlag få rundt 10 prosent inntekt per bok (normalkontrakt, med vanlige klausuler). På eget forlag får du over 50 prosent ved salg gjennom bokhandel. Selger du direkte til leseren får du 100 prosent.
Hos forlaget får forfatteren forskudd, men en selvpubliserende må vente på inntektene fra salg.
Fakta: Median førsteopplag på etablert forlag er tusen bøker. Det betyr vanligvis et forskudd på 13 000 kroner. Som forfatteren skal leve av til royaltyen kommer. Det tar 5 til 17 måneder før royalty kommer inn, avhengig av når forlaget utga boka. På eget forlag får du ingen forskudd, men du får inn pengene øyeblikkelig. Eller etter to og en halv måned, for bøker solgt gjennom bokhandel.
Artikkelforfatteren mener at forskudd er klart bedre enn ingen forskudd. Hvis det er snakk om en uselgelig diktbok, så er påstanden korrekt. I andre tilfeller er det en merkelig påstand, når man vet hva alternativet er.
Konkurs i et etablert forlag er så sin sak. Når bokhandlere, for eksempel Notabene, gikk konkurs betalte de ikke for bøkene som var bestilt den siste tiden, men noen etablerte forlag valgte likevel å betale royalty til sine forfattere.
Fakta: Jeg tapte også penger på konkursen hos Notabene. Men jeg tapte ett hundre og tjuefem ganger mer penger på konkursen i Bazar forlag (etablert forlag, som utga mine bøker i noen land). Med tanke på risiko er dette grunnleggende økonomi: Hvis forlaget du utgir bok hos går konkurs har du lagt alle egg i én kurv. Ingen har alle eggene i samme bokhandel-kurv.
Dessuten kan det samle seg opp penger i 17 måneder i en forlagskonkurs, mens det i en bokhandelkonkurs samler seg maksimalt 2,5 måneder (med tanke på tidspunkt for utbetaling).
Digresjon:
Når det er sagt, så er neppe økonomi den viktigste grunnen til å utgi en bok. Det bør det i hvert fall ikke være, for hvis du slutter i jobben for å skrive, da snakker vi økonomisk risiko uansett forlag.
Hvis du velger å utgi på eget forlag bør du sekvensiére. På samme måte som det er lurt å kjøpe litt og litt aksjefond (i stedet for å gå inn med en stor engangssum) – er det lurt å trykke ganske små opplag om gangen. Da reduserer du risikoen betydelig, og merkostnaden er marginal. Når vi først er inne på økonomi, kan vi snakke litt om grunnprinsipper som diversifisering. Kort sagt er det å legge eggene i forskjellige kurver. Vi nordmenn har nesten alle eggene våre i bolig-kurven. Hvis du i tillegg plasserer penger i aksjefond (eller annet) er det en form for å diversifisere. Da er spørsmålet: er bok på eget forlag en form for økonomisk diversifisering? Ja. Kostnaden er ganske liten – ulempen er at inntektene sannsynligvis er små, når du tenker på tiden det tar å skrive boka. Men å selvpublisere, som jeg mener tar syv timer mer enn å utgi på etablert forlag – er en liten investering som kan gi god avkastning dersom boka selger godt. Slik som boka Penger, av Erling Røed Larsen gjorde. Den ble selvpublisert. Som han selvfølgelig har fortsatt med. En mann som har utgitt på etablerte forlag tidligere. Han har doktograd i samfunnsøkonomi og mastergrad i statistikk.
