Hvem vil skrive for hånd, når vi har tastatur? Det finnes fremdeles noen som foretrekker gamlemåten, enten det er snakk om dikt eller større bokmanus. Forfatter Tore Kvæven skriver sine bøker for hånd, og han vant Brageprisen i 2018. Selv skrev jeg min første bok (Memo) for hånd i 2006. Det er mange fordeler:
– Du tenker gjennom hva som skal ned på papiret.
– Du orker ikke å viske og stryke hele tiden, så arbeidet får fin framdrift – i stedet for at du hopper fram og tilbake.
– Du kan skrive hvor som helst. For eksempel på skitur, med himmelen som tak, slik som Tore Kvæven.
– Når du har skrevet manuset på papir, må det før eller senere inn på data. Det er merarbeid, men samtidig gir det en god anledning til å redigere. Eller kanskje det åpner øynene dine for at dette manuset bør legges bort.
– Mindfulness er et populært ord om dagen, og det er nok en grunn til det. Fordi det fungerer. Håndskriving er en form for mindfulness.
Ulempen er at skriving for hånd tar lengre tid. I hvert fall antall ord per minutt. Eller gjør det egentlig det? Da jeg skrev for hånd, unngikk jeg den konstante fristelsen fra e-post, nyheter, sport og nakenbilder. Jeg synes det var enklere å komme i flytsonen da jeg skrev for hånd.
Skrive for hånd, fordi veien er målet?
Det å skrive bok er en tålmodighetsprøve. Bokskriving er et typisk område der veien bør være målet. Å skrive en hel bok er tungt. Og hvis du ikke har glede på veien, blir det blytungt.
Det å skrive en bok er et enormt og vanskelig mål. Noen ganger må vi innse at resultatet ikke ble godt nok. Da er det viktig at skrivingen i det minste var en allright prosess. Enten du gjør som Kvæven og skriver under åpen himmel, på skitur – eller du tar med laptopen på café – så gjør det du kan for å ha glede av veien. Jeg anbefaler alle til å skrive noen avsnitt eller kapittel for hånd. Så kan du selv gjøre deg opp en mening. Eller bare få litt variasjon.
